tirsdag 17. september 2013

Kajakker for personer med lav kroppsvekt

Med alt ustyr på og åra i hånda veier jeg under 60kg. Særlig høy er jeg heller ikke. Dette gjorde det litt vanskelig å finne en passende havkajakk. Utvalget er størst for Ola Normann, som er 185cm høy og veier mellom 70 og 90kg. En kajakk som er optimal for denne Ola, har dessverre noen ulemper for Kari i 50-kilo/ 160cm-klassen:
  1. Det kan være vanskelig å nå fotstøttene eller pedalenen for roret. Slike båter ville man nok velge bort allerede etter prøvesitting i butikken. Men det er mulig et det er det eneste man får når man skal leie en kajakk eller på guidede turer.
  2. Båten er for bred eller knestøttene er på feil plass. Da har man ikke skikkelig kontroll over båten og får vansker å rulle.
  3. Større kajakker er tyngre
  4. Sittenbrønnen er for dypt og båten er for bred. Man må løfte armene alt for langt opp under padlingen og åra slår stadig mot skroget. Det er ueffektiv og slitsomt i lengden. Jeg kan også tenke meg at det kan øke risikoen for overbelastningsplager.
  5. Det er sittebrønnen som fyller seg med vann ved velt. Jo større den er, jo mer vann og jo tyngre å tømme for en liten person med mindre muskelkraft.
  6. En kajakk med mindre last en den er laget for er mer ustabil. {1}
  7. Når padleren er for lett for båten, stikker en større del av skroget ut av vannet. Vinden kan ta tak i den. En lettere padler må bruke mer krefter for å kontrollere båten i vinden eller å padle mot vinden enn en større person i samme båt. Det er etter min erfaring det største problemet med for store båter.
  8. En fordel har man faktisk som liten padler: Tyngdepunktet ligger lavere og dermed er man- i samme båt- stabilere enn en høy person. {2}

Små kajakker, lite volum

Som mindre padler trenger man altså en mindre båt. Mindre båt betyr i denne sammenhengen mindre volum. Det tyske havkajakkforbundet anbefaler at samlet last (altså padler + båt + ladning) skal utgjøre 30-60% av båtsvolumet. Ideal er 45-55% {3}.
30% av 280 er ca 85. Hvis padleren med utstyr veier 60kg og båten 25kg, så bør altså båten har et volum på maksimal 280l. Hvis denne hypotetiske båten lastes med rundt 80kg, er man opp til 60%. Jeg selv har en Tahe Greenland med ca 225l volum og det passer meg perfekt.

Hvordan finner man en passende kayakk?

Jeg tror den beste strategien er å treffe et utvalg basert på volum og andre spesifikasjoner. Så kan man først prøvesitte de kajakker fra utvalget som er tilgjengelige. De som er igjen etter prøvesittingen bør man prøvepadle før man kjøper.
1. Spør andre padlere med samme kroppsfassong
De padlere i <60kg-klassen jeg kjenner, padler Tahe Reval Mini (270l, for lite bagasjerom og for sakte for å holde følge med guttene ifølge eieren), Arrow Nuka (316l, fornøyd eier), Inuk (270l, rask, men noe ustabil og vanskelig å snu ifølge eieren), Necky Eliza (280l, flere fornøyde eiere i ~60kg-klassen) og Tahe Marine Greenland (222l, godt i vind, kommer lett ut av kurs ved sidebølger, lite lasterom og noe ustabil. Lett å rulle. Selges ikke lengre).
Andre båter jeg har hørt om er NDK Pilgrim (250l/ 285l som blir ofte anbefalt i internett-fora) og Lettmann Eski Touring(270l)
2. Søk på nettet
Noen tålmodige sjeler har laget lange oversikter over kajakkmål: Sea Kayak Comparison Chart fra august 2013 og en tyskspråklig Marktübersicht 2014. Sea Kayakers Magazine {4} har Tech Specs PDF gratis nedlastbar. Noen ganger finner man båtsvolumet ført opp på forhandlernes nettsider. Uforståelig nok mangler opplysninger om volumet på nettsidene og i katalogene til noen kayakkleverandører, f. eks. Tahe og Zegul. Det er kun ytterst få båter hvor man får opplysninger om cockpitvolumet.
Kayakker for lettvektere diskuteres av og til i nettfora. Noen tråder jeg fant om emnet:
3. Prøvepadling
Ola Normann, 185cm og 85kg vil nok klare seg etter hvert med alt som selges, untatt barnekajakker. Den eneste grove feilen han kan gjøre er å kjøpe en for ustabil båt, som han ikke tør å bruke. Kari, 160 høy, 50kg har i utgangspunktet bare noen få båter å velge mellom. Største delen av tilbudet passer henne ikke. Hun har nok ikke noe annet valg enn å være en vanskelig kunde.
Å kjøpe en båt som ikke passer er en nokså dyr måte å bli frustrert på. Uansett om man tilbringer timer på nettet for å finne den båten med de optimale tekniske egenskaper eller om man bare hører på forhandlerens anbefalinger: Man bør prøvepadle, allerhelst under realistiske forhold, nemlig i bølger og vind.
Det er mange ting som kan være nyttig å se etter under prøvepadlingen. Artikkelen Hva er en god havkajakk? gir noen hint. To tyskpråklige artikler, Seekayak-Kauf: 10 praktische Hinweise og Etwas für leichte Mädchen, nichts für schwere Jungs går grundigere til verks. Båtsdiskusjoner på internett-fora er også nyttige, da kan man lese hva de mer erfarne ser etter når de prøvepadler.

Kompensasjon

God teknikk og trening
Å være for lett for båten er en handikapp. Man må bruke mer krefter, og ofte ut fra en uergonomisk posisjon. Man padler langsommere, blir raskere sliten, klarer ikke å komme av stedet når det blåser opp. Likevel finnes det massevis med spebygde jenter som fornøyd padler (egentlig) for store kajakker.
De gjør det fordi de er veltrente og har god teknikk. Slik kompenserer de for ulempen som en for stor kayakk er. De holder følge med gruppen, klarer alt av vind de møter og blir ikke sliten.
Unge sporty jenter med bevegelsestalent kan kanskje satse på at de rask tilegner seg effektiv padleteknikk. Jeg er mer fornøyd med en båt som passer meg. Hvis jeg en gang skulle bli en virkelig god padler, da skal jeg også kjøpe meg noe større.
Ballast
Hvis man er for lett for kajakken- hvorfor ikke fylle den med ballast?
  • I 50 kilo-klassen må man bruke mellom 10 og 30kg ballast for å kompensere for den lavere vekten.
  • Denne balasten må håndteres, fordeles jevnt og festes skikkelig. Det er tungt og tungvindt.
  • Båten med ballast veier så ikke lengre 25, men 45kg. Jeg har en skjør glassfiberbåt og bærer det inn og ut av vannet i steinfjæra. Dette ville blir litt vanskelig med 45kg båtsvekt.
På langturer med nok bagasje kan godt padle en noe større båt. For dagsturer synes jeg ikke at det er noe man bør satse på.
Sittestilling
Mindre padlere sitter ofte for lav i båten. Et annet problem er at de ikke når knestøtten eller t.o.m fotstøttene. Hvorfor kan man ikke bare justere setet opp og framover som man gjør i bilen?
Teknisk er det nok mulig, men det har noe ulemper. Når man sitter høyere blir båten mer ustabil {2}. Nå man skyver setet framover får båten en annen tyngdepunkt. Om det er av praktisk betydning vet jeg ikke.
Tilpasninger jeg har sans for
Noen kajakkprodusenter tilbyr å plassere fremre skottet da kunden vil ha det. For en liten padler er den en fordel å ha akkurat så mye fotrom som han trenger. Mer gjør det bare tyngre å tømme sittebrønnen. Når sittebrønnen er kortere er det fremre bagasjerommmet større. Små båter har vanligvis alt for lite bagasjeplass. Bagasjerommet er en båte tørrere og lettere tilgjengelig plass for bagajen enn sittenbrønnen foran føttene. Det er dyrere og tar lengre tid å få en skreddersydd kajakk. De kan også være vanskeligere å selge.
Når man er kort er lårstøttene gjerne på feil sted. Jeg har lest at det finnes justerbare lårstøtter, men aldri sett dem.
Noen tilplasninger kan man også gjøre med skumpolstringer. Slike polstringer fåes kjøpt og kan skjæres til riktig form.

Mine erfaringer med for store båter

I midten av 90-tallet var jeg på et havkajakk-kurs. Det var kraftig pålandsvind, opp til stiv kuling. Alle deltakere hadde de samme kajakker (en nokså stor Necky Looksha med over 400l volum) og de samme robuste, lange tunge årer. Jeg klarte så vidt å padle ut noen ganger, men ble drevet tilbake på stranden før jeg i det hele tatt kom i gang med noen redningsøvelser. Den smårare kurslederen erklærte meg for udugelig og satte meg i land. Etter dette valgte jeg å satse på elvepadling.
Noen år senere, etter et nytt kurs, leide jeg en noe mindre kajakk (ca 350l), og deltok i en organisert padletur. Det gikk fint, selv om jeg ikke var raskest i gruppen. Kort før vi nådde målet den siste dagen kom det kraftig motvind. Bukta som vi skulle i lå bak et nes som var omtrent 200m unna. Jeg slet voldsomt, og brukte kanskje 20 minutter for å komme rundt den. De andre, inkludert ledsagerbåten, var for lengst borte, og jeg var alene på havet. Så var det flere års pause igjen.
Klok av skade forsøkte jeg å få en mindre kajakk da vi bestilte en en ukes kajakktur i Kroatia. Den fikk jeg lovet, men ikke levert. Jeg måtte nøye meg med en Prijon Seayak på 350l og 58cm bredde. Jeg satt opp til brystkassen i båten, og det var ikke akkurat en ergonomisk posisjon for padling. Det ble litt bedre etter at jeg satt meg på flere par sandaler, men likevel hang jeg etter. Da hvor de andre utforsket hver bukt padlet jeg fra nes til nes. Etter noen dager fikk vi Bora, med vind på 25, i kast 35 knop. Jeg hadde rasket til meg alt av vann og hermetikk som jeg fikk tak i for å ha mest mulig ballast. Jeg var en av de første som var ut på havet denne dagen. Mens jeg ventet klarte jeg ikke en gang å holde båten med baugen i vinden. Jeg måtte snu båten, padle medvinds og håpe at de andre ville komme etter. Den første delen av turen hadde vi vinden i ryggen. Men så ble det motvind. Hverken den andre kvinnen i gruppen eller jeg klarte å padle mot vinden og vi måtte slepes. Neste dag viste denne Seayaken riktignok sine god sider. Den var veldig stabil og å padle langs lodrette fjellsider i reflekterte store dønningene fra fordagen var ikke noe problem.

Kilder og fotnoter

{1} Det går an å beregne stabiliteten til en kayakk med datamodeller. Resultatet er en kurve, hvor x-aksen viser tippevinkelen og y-aksen den opprettenden kraften, altså kraften som presser båten bak på rett kjøl når den tipper. En veldig god artikkel om båtsstabilitet og tolkning av stabilitetskurver finnes på Nicks nettside om båtsstabilitet. Denne artikkelen bør leses, før man finner på å kjøpe en båt på grunnlag av datagenererte stabilitetskurver!
Sea Kayakers Magazine tester båter. Båtstestene koster 5$/ stykk, men dataark med bl. a. stabilitetskurver for noen av båtene kan lastes ned gratis fra samme nettsted. Jeg anbefaler å ta en titt på noen av kurvene (f. eks. til Necky Eliza og Tahe Greenland). Jeg ble temmelig forbauset da jeg så hvor mye mer stabil en båt blir ved høyere last.
{2} Dette høres som et tankekors: Store båter til lette padlere er mer ustabil ifølge stabilitetskurvene. Men en liten, lett padler opplever samme båt som mer stabil enn en høy og stor padler. Også dette forklarer Nick på sin nettside om båtsstabilitet: Datamodellen som brukes for å lage stabilitetskurver antar at tygndepunktet til padlere ligger 10 inches (ca 25cm) over setet, uansett vekt. I den sanne livet har mindre personer et lavere tygndepunkt enn høye personer og kvinner en lavere tyngdepunkt enn menn med samme kroppshøyde. Lavere tyngdepunkt gjør en båt betydelige mer stabil, som denne grafiken viser.
Sammenhengen mellom høyde, vekt, tyngdepunkt og stabilitet ser altså slik ut:
1. To padlere med samme høyde og tyngdepunkt, men forskjellig vekt prøver samme båt. Den letteste av dem vil oppleve båten som mer ustabil en den tyngste.
2. To padlere med samme vekt, men forskjellig høyde og dermed forskjellig tyngdepunkt, prøver samme båt. Den laveste vil oppleve båten som stabilere en den høyeste.
3. To padlere med samme kroppsmasseindeks, en er lett og lav, den andre tyngre og høyere, prøver samme båt. Da er det to parametrer som påvirker stabiliteten i motsatt retning. Lavere vekt vil minske stabiliteten, lav høyde øke den. Sluttresultatet må man vel prøve seg fram til, men til vanlig opplever mindre personer samme båt som stabilere enn høye personer.
Datamaskinen som lager stabilitetskurve trenger en datamodell av båten, samt vekten og tyngdepunktet til padleren. Hvis båtsprodusentene ville legge ut datamodeller av sine produkter på nettet kunne potensielle kjøpere få laget stabilitetskurver etter sine kroppsmål. Men det er bare en fjern drøm når produsentene ikke en gang orker å legge ut båtsvolumen på sine sider. Uansett er slike modeller og kurver kun et hjelpemiddel for å velge de båter som er mest aktuelt å prøvepadle.
{3} http://www.kanu.de/nuke/downloads/Volumen&Sitzhalt.pdf
{4} Sea Kayaker Magazine legges ned i mars 2014. Det er usikkert om nettsiden fortsatt vil være tilgjengelig

Historie

Opprettet: 2013-09-17
Edit: 2014-06-09 (oppdatert lenker)
Edit: 2015-08-02 (flyttet fra Scriptogr.am til Blogspot)