mandag 17. april 2017

Sandsøya

Sandsøya på Norgeskart

Sandsøya er ei øy i Harstad kommune i Troms. Øya ligger øst for Grytøya og sørøst for Bjarkøya, og har et areal på 10,91 km². Høyeste punkt på øya er Veten på 212 moh. Sandsøya hadde i 2001 107 innbyggere. [2]

Det er fergeforbindelse mellom Altevik på Sandsøya og Fenes på Grytøya og Austnes på Bjarkøya. En bro fra Grytøya til Sandsøya er under bygging [4], og skal være ferdig i høst 2017. [5]

Værvarsel, havvarsel, sol og måne

Værvarsel Sandsøya (yr.no)
Kystvarsel Sandsøya (yr.no)
Bølgevarsling Altevik-Austnes med bølgekart
Tidevann Sandsøya
Sol og mane Harstad

Mobildekning

Dekningskart Telia
Dekningskart Telenor

Ting å være oppmerksom på ved padling

  • Man må regne med mye bølger og brott på nordsiden av øya når vinden og/ eller bølger kommer inn fra Nord. 
  • Ved nordavind kan det være brenninger ved stranden i Hallevika, som kan gjøre det vanskelig å gå i land. 
  • Bortsett fra noen sandstrender på nordøstside av øye er det kun rullesteinstrender. Enkelte steder (sørøstside og nordside) er det langt mellom landingsmuligheter. 
  • Båtstrafikk ved kryssing av Sandsøysundet
  • Det bygges bro over til Sandsøya. Bygningsarbeidene har ikke vært til noen hindring da vi padlet der en helligdag

Landing, overnatting, tur- og stedsbeskrivelser

Vi har padlet rundt Sandsøya en kjølig påskedag med 5-6m/s østavind. Vi startet fra en liten strand rett sør fra fergeleiret ved Fenes. Bilen fikk stå ved veikanten for lasting og lossing av kajakkene og utstyret. Vi parkerte ved fergeleiret (ca 400m fra utsettingsstedet). Vi siktet oss inn mot spissen av Fenes-halvøya, krysset sundet, og padlet sørover til sørspissen av øya (Oterneset). Så padlet vi nordover langs sørøstsiden av øya. Det var motvind og bølger (som økte i størrelsen lengre nord). Sørøstkysten er noe kjedelig. I den sørlige delen er det ingen gode landingsplasser, kun noen steinur. De forste reelle landingsmuligheter på steinstrand er langt nord på sørøstkysten  i Skytvika/ Skjettvika og Kvalvika.
Nordøstsiden av øya er mer variert. De eneste sandstrender på øya er i Storleira, nær bebyggelsen og Hallevika. Hallevika er finest, og det var der vi tok en pause. Jeg regner med at stranden kan være vanskelig tilgjengelig når bølgene og vinden kommer fra nord.
Nordsiden av øya var finest, men uten landingsmuligheter. Det er en forreven klippekyst, som får nok mye juling når vind og bølger kommer inn fra nord. Det er en god del skjærer med brott etc.
Det er noen steinstrender på nordvestside av øya, og en fin steinstrand med et gapahuk på vestsiden av øya.
Vi krysset så over sundet tilbake til Grytøysiden. Vi ble litt forvirret av den delen av broen som allerede står, men fant likevel fergeleiret (en stykke sør for broen) og den lille startstranden igjen.
Hele turen var på ca 18 km. 


Kilder og fotnoter

Historie

Opprettet: 17.04.2017

søndag 2. april 2017

Tahe Greenland/ Rebel Ilaga som nybegynner- kajakk

Jeg begynte med havpadling i 2012. I juni tok jeg grunnkurs, og i september kjøpte jeg min første kajakk- en Tahe Marine Greenland OC. Den er 545cm lang, 50cm bred og har 222l volum. Jeg har ikke angret kjøpet. Så langt har jeg ikke funnet noe bedre nybegynnerkajakk for meg.


Testperson

En kajakk skal passe som en sko. Desverre selges kajakker vanligvis kun en en størrelse. Man må vite hvor mye man ligner anmelderen for å dra nytte av anmeldelsen. Derfor begynner jeg denne teksten med informasjon om meg.
Jeg er 165cm høy, veier 53kg og har skostørrelse 39. For 20 år siden drev je litt med elvepadling og kajakkpolo. Denne gangen kunne jeg rullen. Jeg har brukt euroåre det første året jeg padlet, og grønlandsåre siden.

Kajakkvalget

Kajakken var en bursdagsgave. Familien hadde spleiset på den. Jeg gikk inn i padlebutikken for å kjøpe en plastkajakk med ror. Ut gikk jeg med en skjør glassfiberbåt med senkekjøl. How come?
Tahe Reval Midi og Tahe Greenland demokajakk

Folk som veier 53kg har svært lite kajakkutvalg. I min vektklasse burde en dagsturkajakk ikke har mer enn 270-280l volum, optimalt er 220l[1]. Min lokal kajakkbutikk solgte to "damebåter" (Necky Eliza og Tahe Bayspirit). Volumet til dem er en godt bevart hemmelighet.
Begge føltes for store, og jeg hadde ikke kontroll i vinden. Jeg fikk lånt en Tahe Greenland til utprøving i 4 forblåste dager. Jeg klarte meg og kjøpte den i mangel av et alternativ.
Tahe Greenland fantes med liten (OC) og en litt større (LC)-Cockpit. Kajakken har ingen lårstøtter, og jeg måtte kjøpe OC-varianten (da kunne jeg støtte knærne mot dekket) for å kunne rulle båten. Kajakken skulle være godt synlig kajakk, derfor valgte jeg gul som farge. Jeg visste at kajakken var skjør. Derfor kjøpte jeg den med butikkmontert KeelEazy kjølestripe

Erfaringer

Paddleegenskaper
I vind
Kajakken har et lavt volum og lavt for- og bakdekk. Den påvirkes mye mindre av vind enn alle andre kajakker som jeg så langt har padlet. Ved kraftig motvind kunne jeg plutselig kunne holde følge med mye bedre paddlere. Medvinden dyttet mindre, men det kunne jeg leve med.
Kajakken er temmelig logjerrig. Den snur seg med baugen i vinden, selv om man hadde last bak setet og i bakluka [2]. Da jeg begynte å padle kjente jeg ikke sammenhengen mellom tyngdepunkt og oppførsel i vind. Da var det en fordel at kajakken oppførte seg lik med og uten last.
Uten senkekjøl var det vanskelig (egentlig umulig for meg) å holde kurs ved kraftig sidevind eller medvind. Senkekjølen fungerte svært svært bra under alle forhold jeg padlet i de tre årene jeg brukte kajakken.
10m/s.
Sydvesten var ikke helt praktisk..
Fart
Jeg er en langsom padler. Med Greenland-kajakken hadde jeg en gjennomsnittsfart på 5km/t. Jeg klarte å henge på i grupper som padlet raskere. Mens de andre skravlet avslappet med hverandre måtte jeg konsentrere meg på framdrift. Dette skyldes nok dårlig padleteknikk og er ikke kajakken sin feil.
Rulling
Tahe Greenland er en fantastisk rullekajakk.
For 20 år siden kunne jeg rulle. Jeg klarte det igjen etter noen forsøk på havet. Håndrullen fikk jeg til ved første bassentrening. Samboeren min har lært eskimorullen i min Greenlander. Han hadde aldri klart å rulle elvekajakker. De fleste Greenland-eiere jeg kjenner har kjøpt kajakken som "rullebåt"
Stabilitet
Ståpadling
Greenlanderen er kun 50cm bred og lav. Man sitter temmelig nær vannet. I starten føltes kajakken forferdelig ustabil. Likevel har jeg ikke veltet ufrivillig en eneste gang i de tre årene jeg brukte kajakken. Det er mulig å padle kajakken stående. Lave kvinner har en lavere tyngdepunkt, og dermed bedre balanse enn høye menn me brede skuldre. Kajakken er ikke for ustabil for en nybegynner med lav vekt og en minimum av bevegelsestalent
Min ny kajakk er en NDK Pilgrim Expedition. Også denne er bare 50 bred, men kjennes betydelig mer stabil enn Greenlanderen.
Manøvrering
Kajakker med kortere vannlinje er lettere å svinge. Greenlanderen svinger så lett at jeg aldri skjønte hvorfor jeg skulle lære alle disse rare styrkegreier som kanting, baugetak, styretak etc. på teknikkurs. Jeg klarte meg fint foruten.
Apropos kanting: Greelanderen kan kantes temmelig langt. Selv om cockpitkanten er under vann velter den ikke. Man må også kante mye hvis man skal bruke kanting for å snu- litt kanting har ingen effekt. Dessverre kjenner man ikke punktet hvor kajakken begynner å velte- og plutselig trenger man et støttetak. Det føltes som om det ar bare noen få millimeter mellom effektiv kanting og velt [6]. Derfor har jeg i vind og bølger sjelden brukt kanting for å svinge.
Bølger og surf
Hvis bølgene kommer på skrå forfra, dytter de kajakken ut av kurs. Hvis både vind og bølger kommer 45 grader forfra blir det sikksakkpadling: Bølgen dytter kajakken mot venstre, vinden snur den mot høyre- og så kommer neste bølge.
Da jeg bor er det fantastisk fint å padle, men jeg må kjøre langt for gode surfspots. Av og til prøvde jeg å surfe, og av og til ga bølgene meg en dytt bakfra- men jeg tror at jeg aldri surfet skikkelig med denne kajakken.
Cockpit
Ocean Cockpit (OC)
OC-cockpitten er en stor ulempe:
Sprutetrekk
Det er vanskelig å få sprutetrekk. Jeg kjøpte et Neopron-sprutetrekk fra Tahe. Denne rev øverst og ble byttet etter ett år (på garanti). Erstatningen holdt like lenge. Sprutetrekket fantes kun i en- selvfølgelig for stor- livvidde, og går ikke særlig langt opp i livet. Kajakken tok inn mye vann ved rulling, og det ble hyppige pauser under rulletreningen for å tømme kajakken.
Det er ingen problem i bassenget, men kjedelig når man trener rulle litt lengre ut på havet under realistiske forhold
Inn og ut
For å komme seg inn må man sette seg på bakdekk, plassere føttene i cockpitten og dytte seg inn med hendene. I rolig vann klarte jeg det uten kamerathjelp eller årestøtte etter ett år. I bølger måtte jeg ha hjelp til å komme meg inn og ut av kajakken. Kajakken er for skjør bunnkontakt, og det er umulig å starte eller lande i brott .
Komme seg ut
Kommer man seg ut av kajakken etter et velt? Ja, men....
OC-sprutetrekket er lettere å åpne enn et keyhole-sprutetrekk. Dessverre sitter stroppen litt til høyre (rundt kl 01). Upraktisk for venstrehendte, eller når man har skadet høyre  armen. Man bør øve å komme seg ut etter et velt. Man må aktiv presse seg ut av kajakken og så slå et slags kollbøtte under vann for å få ut beina. En gang sløyfet jeg neseklypa under en redningsøvelse. Jeg klarte ikke å komme meg ut av kajakken med bare en hånd (den andre holdt igjen nesen), jeg måtte bruke begge. Jeg trengte så lang tid at makkeren min ble bekymret og prøvde å snu kajakken. Etter dette øvde jeg å komme ut med bare en hånd. Det er mulig.
Cockpitten er så trangt at man ikke når føttene med hendene. Blir man sittende fast med føttene langt inni kajakken, har man et problem. Jeg har fjernet alt av slynger, bånd og snører fra skoene og har ikke transportert last eller brukt liggeundelag i cockpitten.
Å låne bort
Samboren min (183cm, 75kg) klarte så vidt å komme seg inn i kajakken. Han lærte å rulle med den i bassenget. Han fikk skrubbsår på lårene av å presse seg inn i båten. Det var ikke mulig å bytte kajakken med ham på havet. Låner man bort kajakken bør man forsikre seg at den som låner kan håndtere kajakken.
Dekklast
Dekket begynner en underarmlenge foran magen. Rett foran cockpitten er noen strikker, som kan brukes for å feste kart og GPS. De har man rett foran nesen- egentlig veldig praktisk. Under padlingen slår man hånda på alt som stikker bare litegranne ut. Kartet er flat, men det er ikke GPS-en.
Ergonomi
Stig på og lukk døra....
Sittestilling
Takket være det lave fordekket er kajakken lett å padle i vind. Ergonomisk er det ikke. Man sitter med beina lett utadrotert og knærne presset mot dekket. Man ta ta føttene fra fotstøtten og strekke beina kort ut. Andre sittestillinger har man ikke. Noen ganger (spesielt når fotstøttene var litt langt bak) dovnet beina bort.
Selv nakne føtter i størrelse 39 kan ikke plasseres lodrett i kajakken. Stive sandaler eller padlesko kan ikke brukes. På føttene hadde jeg neoprensokker og et par Crewsaver Slate Sock (Neoprensokker med myk, fleksibel såle) i størrelse 43. Borrelåsbånd hadde jeg fjernet for ikke å bli sittende fast. To par neoprensokker fungerte godt om sommeren. Om vinterne- med tykke sokker inne i tørrdrakten ble det for trangt, og jeg fikk iskalde tær.
Fotstøttene er for små og for lave. Så lenge jeg brukte denne kajakken har jeg aldri klart å bruke beina skikkelig under padlingen.
Setet er uten polster. Det var ingen problem de første to årene. Så fikk jeg smerter i setet og i hoftene under padlingen. Det hjalp litt med en pute laget av en 1cm tykk liggeunderlag
Kajakken er trangt og man har god kontakt med den. Den har ingen lårstøtter, og knærne glir i dekket når man ruller. Jeg tapet et stykke oppvaskunderlag av gummi på innsiden av dekket, og problemet var løst.
Underkroppen sitter godt fast i kajakken. Hvis man vil se bak kan man ikke bare flytte rumpa på setet. Man må snu overkroppen. Dette er en dårlig utgangsposisjon når man velter. I starten føltes det forferdelig ustabil å se bakover. Og selv etter flere år prøvde jeg fortsatt å unngå det.
Padling
Jeg har padlet en Prijon Seayak en gang. Det var ikke morsomt. Det kjentes som om seg satt opp til akslene i kajakken. Åren måte jeg holdet unaturlig høyt for ikke å slå albuen mot skroget, og jeg måtte bevege åren langt ut mot siden fordi kajakken var for bred. Å holde åren slik var slitsomt, og jeg mistet raskt lysten. I det lange løpet fører det antakeligvis til overbelastningsplager.
Denne feilen hadde ikke Greenlanderen. Kajakken er smal og lav, det meste av kroppen stikker ut og kan brukes for padling og kanting. Dekket er lav og ikke i veien ved padling. Dekklast ligger direkt foran magen og selv GPS-en eller en vannflaske er i veien.
Man må kunne skyve fra med beina for å kunne padle effektiv. For dette trenger man sparkebrett eller gode fotstøtter. Det har ikke Greenlanderen. Så lenge jeg padlet den har jeg ikke lært meg å bruke beine under padlingen.
Dekksrigging
Dekksrigging
Slappe holdeliner
Kajakken har ingen håndtak. Den spisse tynne baugen og bakenden ligger like godt i hånda som et kofferthåndtak og båten er godt å bære.
Kajakken har langsgående uelastiske holdeliner. Disse trenger man etter et velt for å holde kajakken og for å forflytte seg mot den andre siden. Linene går ikke helt frem til baugen og hekken, og kajakken har altså ingen håndtak. Jeg har aldri mistet kajakken under en redningsøvelse, men det er ikke umulig [3]. Linene er av uegnet materiale, tørr er de stramme, og våt alt for slappe.
Rett foran og bak cockpitten er det henholdsvis tre strikker. Strikkene foran er godt egnet for et kart. Strikkene er for nær kroppen og når man padler slår man hendene mot litt større gjenstander som vannflaske, GPS og fotoapparat. På bakdekket er gjenstander i veien når man skal inn og ut av båten, og ved rulling [4].
Strikkene og linene bak cockpitten er svært praktiske for åreposeredninger. Grønlandsåren med åreposen på sitter godt fast og fungere som en utrigger. På den andre siden kan det være litt vrient å fjerne konstruksjonen når man er bak i kajakken.
Kuler på strikkene fremst og bakerst gjør det lettere å parkere åra.
Sikkerhet
Redningsøvelser.
Åreposeredning fungerer
Jeg har brukt kajakken ganske mye i tre mår. Jeg har ikke veltet ufrivillig og var aldri i farlige situasjoner med den. Men jeg ville aldri padle alene med denne kajakken.
Sikkerhetsaspekter er:
  • Kajakken er stabilt nok for min høyde og kroppsvekt
  • Det påvirkes lite av vind. Dette øker sjansen å komme seg i land også når man blir overrasket av kraftig motvind.
  • Kajakken er lett å rulle, og rullen er fortsatt den beste redningsteknikken. Men: Den finnes ingen bombproof roll [7]!
  • Velter man, så faller man ikke ut av båten, man må bli aktiv for å komme seg ut. Man når ikke føttene med hendene, og henger man fast med føttene, har man et problem.
  • Kajakken har ikke noen holdeline som går helt rundt, og ingen håndtak. Det øker risikoen for å miste kajakken etter et velt.
  • Kajakken er lav, det gjør det lettere å komme seg inn igjen. Cockpitåpningen er liten, og det gjør det ustabil å komme seg inn igjen
  • Kajakken er nokså ustabil med vann i cockpitten. Man må lukke sprutetrekket for å pumpe vannet ut. Cockpitten er unødvendig lang og dermed vansklig å tømme
  • Liner og strikk på bakdekk letter åreposeredningen. Det er vansklig å fjerne konstruksjonen når man sitter i kajakken igjen.
Lasteplass
Klubbtur

Greenlanderen har et volum på 222l. Det er opplagt ingen langturkajakk
Jeg har vært på turer med 1-2 overnattinger i varm tørr sommervær. Jeg kunne transportere alt jeg trengte av vann, mat og ustyr. Telt og kokeutstyr tok samboeren.
Lastekapasiteten ville egentlig være stort nok for lengre turer. Problemet er at volumet er ugunstig fordelt. Lasterommene er for småe. Pakksekker foran i cockpitten er utilgjengelige (jeg har for korte armer) og liner til å trekke dem ut kommer ikke på tale. Senkekjølen deler bakre lasterom i to veldig smale rom, som så vidt har plass for en vannflaske. Fulle vannflasker skal man helst ikke transportere langt unna kajakkens tygndepunkt. Når man er uheldig glir gjenstander forbi senkekjølen inni hekkrommet, som er utilgjenglig selv for folk med svært lange armer. Den lave dekken og de små lukene gjør det umulig å få en sovepose i en vanlig pakksekk inn i det fremre lasterommet
Med mye tålmodighet, en god del banning samt selvlaget og spesialkjøpt utstyr fikk jeg likevel alt med
Leketøykvalitet
Etter fallet fra 30cm høyde på plen...
Tahe sin Greenlander er alt annet enn robust. Svakest er forbindelsen mellom skrog og dekk. Jeg fikk fortalt at noen av de første modellene falt fra hverandre på havet.  Kajakken fikk kjølestripen i butikken, og ble behandlet som et rått egg.
Etter ett år mistet jeg kajakken da jeg tømte den. Den falt fra 30cm høyde på en uttørket plen og landet på siden. Resultatet var en brist mellom skrog og dekk. Reparasjonen tok tre dager, kostet 3000Kr og 8 timers kjøring til og fra båtsverkstedet.
Ett år senere presset et skikkelig vindkast båten mot takstativet den var festet i. Kajakken fikk en ny 25cm lang brist mellom skrog og dekk , denne gangen på den andre siden. En venn reparerte skaden, han trengte en hel ettermiddag for det.
Begge skader var på steder som var lett tilgjengelige. Store deler av kajakken er helt utilgjengelig fra innsiden, og dermed svært vanskelig å reparere. Setefestet ser heller ikke tillitvekkende ut. Jeg antar at målgruppen var padlere med flere kajakker, som ville ha en desidert "rullekajakk". Da er det ikke så farlig med dårlig kvalitet.
Ikke alt var dårlig. Kajaksport- lukene er fortsatt tette, og senkekjølen fungerer utmerket. Også gelcoaten utvendig er fortsatt i orden. .
Utseende og cred
Nydelig!

Utseende ga jeg blaffen i da jeg kjøpte kajakken. Først etterpå ble jeg oppmerksom på at den er penere enn alle andre kajakker som jeg vet om.
Kajakken oppfattes av mange som leketøy- og jeg må gi dem rett. Det var mer enn en padlesamling hvor jeg måtte forsvare at jeg skulle bruke denne til reell padling. Man får ikke cred for denne kajakken.

Forbedringsmuligheter

Greenlanderen er en av de få kajakker som passer padlere med lav vekt. Den kunne vær ennå bedre hvis vill bli markedsført som fullverdig kajakk for lette personer, og ikke som leketøy for store gutter.
  • Keyhole- cockpit med lårstøtter istedenfor OC-cockpit
  • Hvis det må være OC-cockpit ville en flere strikker lengre bort fra cockpitten gjøre det mulig å ha vannflaske, GPS og kamera på dekk uten stadig å komme bort i dem med neven
  • Fremre skottet må flyttes langt bak, slik at cockpitten blir kortere og fremre lasterøm lengre.
  • Bedre kvalitet
  • Håndtak (toggles) for egenredning
  • Holdeliner til baug og hekk

Hvor får man kjøpt kajakken?

Designeren var John Wirsen. Frem til 2012 var det estlanske Tahe Marine som produserte kajakken. I 2012 kjøpte Tahe det svenske firmaet Zegul (som har rykte av å lage kajakker i noe bedre kvalitet) og i 2013 ble kajakken solgt som Zegul Greenland. Det ble uenighet mellom Wirsen og Tahe, Wirsen forlot firmaet og tok modellen med seg. Zegul Greenland LC og OC fra 2014 er en annen, noe bredere og høyere kajakk og større (men selvfølgelig uspesifisert) volum.
Wirsen tok kajakken med seg til det polske firmaet Aquarius. Den produseres nå , angivelig i bedre kvalitet, under merke Rebel Kayaks Det tidligere Tahe Greenland heter nå Rebel Ilaga.
Det var i hvert fall det som jeg fikk fortalt av kajakkforandlere. Målene på hjemmesiden (545cm lengde, 50cm bredd) er de samme som Tahe Greenland sine. Jeg har aldri sett en Rebel Ilaga. På fotografiene ser man at holdelinen nå er helt borte,

Konklusjon

Zegul Arrow Play MV og Tahe Greenland

Jeg ville kjøpe kajakken igjen i samme situasjon. Det var den optimale nybegynnerkajakken for meg: Jeg kunne kontrollere den godt i vind og bølger, og den var ikke for ustabil for noen med min kroppshøyde. Den er bare godt å padle. Og da er kajakken fremdeles uten alternativ.
Jeg kune leve med ulempene: Jeg var vant til trange kajakker fra tidligere elvepadling, og det skremte meg ikke. Jeg klarte eskimorullen tidligere og var sikkert på at jeg ville lære den igjen. Kajakken er ikke den beste for årepose- og kameratredning- med dette blir unødvendig når man kan rulle. Likevel ville jeg aldri padle alene med denne kajakken- men jeg har en pålitelig makker.
Kajakken er skjør og må håndteres forsiktig. Jeg har mistet tilliten etter to alvorliges skrogstader ved forholdsvis lette støtt, og erstattet kajakken med en NDK Pilgrim Expedition i 2015.

Fotnoter og kilder

[1] Udo Baier nevner i sin artikkel Volumen und Sitzhalt  en tommelfingerregel for kajakkstørrelse: Over og undergrense av vekten G (samlet vekt av paddler, kajakk, ustyr og bagasje) i kg kan beregnes for et havkajakk med et gitt volum (V) i liter
  • Vektover-/ -undergrense: G = omtrent 30% - 60% av V
  • Optimal vekt: G = omtrent 35% - 50% av V
Denne tommelfingerregelen passer godt for meg: I Greenlanderen var G er rundt 37% av V, og kajakken var lett å padle. I min Pilgrim Expedition (280l) er G drøyt 30% av V- og kajakken er mye vanskeligere å kontrollere i vind enn Greenlanderen

[2] Jo lengre frem tyngdepunktet ligger, jo letter snur kajakken seg med baugen i vinden. Denne oppførselen kalles logjerrig (eller weathercocking). Tung last bak reduserer denne tendensen, tung last fram øker den. Når man flytter kajakksetet flytter man tyngdepunktet. Bruker man senkekjøl flyttes dreiepunktet bakover, og kajakken snur seg med hekken mot vinden (legjerrig eller avfeldig). Kajakker bør være litt logjerrig i utgangspunktet. Senkekjølen brukes for å holde kajakken på kurs ved sidevind eller medvind. Er padleren for lett blir kajakken gjerne legjerrig. Man kan forsøke å flytte setet forover. Mange gode kvinnelige padlere jeg kjenner bruker ballast i fremre lasterom.

[3] Å miste kajakken etter et velt er en av det verste ting som kan skje. Tomme kajakker driver mye raskere i vinden enn svømmeren. Den er ut av rekkevidde innen få sekunder. Er man alene, har man et skikkelig problem. Er det to, må den andre bestemme seg for enten å hente kajakken eller å transportere den som ligger i vann. Bestemmer han seg for å gå etter kajakken, må han så finne svømmeren igjen. Det kan være vanskelig ved dårlig sikte og i høye brytende bølger. Kun med to erfarne kamerater er denne situasjonen kontrollerbar.

[4] Det er lettere å rulle når man kan legge seg langt ned på bakdekket. Et høyt bakdekk eller dekklast gjør det vanskeligere. Kan man rullen godt, kommer man seg også opp uten å legge seg bak.

[5] Det var Sea Kayakers Magazine (dessverre innstilt) som målte det

[6] Ut fra stabilitetskurven som Sea Kayakers Magazine publiserte, antar jeg at det er bedre med mer last eller en tyngre paddler

[7] Det finnes ingen bombproof roll. Freya Hoffmeister, som vant den grønlandske rullekonkurransen, har har veltet og måtte ut av kajakken da hun padlet rundt Sør-Amerika