Sandsøya er ei øy i Harstad kommune i Troms. Øya ligger øst for Grytøya og sørøst for Bjarkøya, og har et areal på 10,91 km². Høyeste punkt på øya er Veten på 212 moh. Sandsøya hadde i 2001 107 innbyggere. [2]
Det er fergeforbindelse mellom Altevik på Sandsøya og Fenes på Grytøya og Austnes på Bjarkøya. En bro fra Grytøya til Sandsøya er under bygging [4], og skal være ferdig i høst 2017. [5]
Værvarsel, havvarsel, sol og måne
Værvarsel Sandsøya (yr.no)Kystvarsel Sandsøya (yr.no)
Bølgevarsling Altevik-Austnes med bølgekart
Tidevann Sandsøya
Sol og mane Harstad
Mobildekning
Dekningskart TeliaDekningskart Telenor
Ting å være oppmerksom på ved padling
- Man må regne med mye bølger og brott på nordsiden av øya når vinden og/ eller bølger kommer inn fra Nord.
- Ved nordavind kan det være brenninger ved stranden i Hallevika, som kan gjøre det vanskelig å gå i land.
- Bortsett fra noen sandstrender på nordøstside av øye er det kun rullesteinstrender. Enkelte steder (sørøstside og nordside) er det langt mellom landingsmuligheter.
- Båtstrafikk ved kryssing av Sandsøysundet
- Det bygges bro over til Sandsøya. Bygningsarbeidene har ikke vært til noen hindring da vi padlet der en helligdag
Landing, overnatting, tur- og stedsbeskrivelser
Vi har padlet rundt Sandsøya en kjølig påskedag med 5-6m/s østavind. Vi startet fra en liten strand rett sør fra fergeleiret ved Fenes. Bilen fikk stå ved veikanten for lasting og lossing av kajakkene og utstyret. Vi parkerte ved fergeleiret (ca 400m fra utsettingsstedet). Vi siktet oss inn mot spissen av Fenes-halvøya, krysset sundet, og padlet sørover til sørspissen av øya (Oterneset). Så padlet vi nordover langs sørøstsiden av øya. Det var motvind og bølger (som økte i størrelsen lengre nord). Sørøstkysten er noe kjedelig. I den sørlige delen er det ingen gode landingsplasser, kun noen steinur. De forste reelle landingsmuligheter på steinstrand er langt nord på sørøstkysten i Skytvika/ Skjettvika og Kvalvika.
Nordøstsiden av øya er mer variert. De eneste sandstrender på øya er i Storleira, nær bebyggelsen og Hallevika. Hallevika er finest, og det var der vi tok en pause. Jeg regner med at stranden kan være vanskelig tilgjengelig når bølgene og vinden kommer fra nord.
Nordsiden av øya var finest, men uten landingsmuligheter. Det er en forreven klippekyst, som får nok mye juling når vind og bølger kommer inn fra nord. Det er en god del skjærer med brott etc.
Det er noen steinstrender på nordvestside av øya, og en fin steinstrand med et gapahuk på vestsiden av øya.
Vi krysset så over sundet tilbake til Grytøysiden. Vi ble litt forvirret av den delen av broen som allerede står, men fant likevel fergeleiret (en stykke sør for broen) og den lille startstranden igjen.
Hele turen var på ca 18 km.
Nordøstsiden av øya er mer variert. De eneste sandstrender på øya er i Storleira, nær bebyggelsen og Hallevika. Hallevika er finest, og det var der vi tok en pause. Jeg regner med at stranden kan være vanskelig tilgjengelig når bølgene og vinden kommer fra nord.
Nordsiden av øya var finest, men uten landingsmuligheter. Det er en forreven klippekyst, som får nok mye juling når vind og bølger kommer inn fra nord. Det er en god del skjærer med brott etc.
Det er noen steinstrender på nordvestside av øya, og en fin steinstrand med et gapahuk på vestsiden av øya.
Vi krysset så over sundet tilbake til Grytøysiden. Vi ble litt forvirret av den delen av broen som allerede står, men fant likevel fergeleiret (en stykke sør for broen) og den lille startstranden igjen.
Hele turen var på ca 18 km.
Kilder og fotnoter
{1} Den Norske Los, bind 6, side 129
{2} Wikipedia
{3} Folketelling 1875
{4} Bjarkøyforbindelse (Statens Veivesen)
{5} Bjarkøyforbindelse (Wikipedia)
{2} Wikipedia
{3} Folketelling 1875
{4} Bjarkøyforbindelse (Statens Veivesen)
{5} Bjarkøyforbindelse (Wikipedia)
