Lavvann, sjøkartnull og tørrfall

Lavvannets fallgruver

En fin, varm og solrik dag padlet vi fra Svolvær lufthavn til Lillemolla. På veien tilbake skulle vi padle gjennom Oddværet, en liten øygruppe rett ved ved utgangen av Austerfjorden. Det var 1-2 timer før lavvann. Jeg kunne ikke sjelne detaljene på papirkart og vi navigerte med GPS. Tja- for å gjøre en lang historie kort- vi padlet noen runder mellom tørrfallene før vi ga opp og tok den lange veien rund.

Dette lærte meg å se opp for tørr-fallgruvene under padlingen. Å måtte sjøsette kajakken flere 100m fra land fordi det er overraskende langrunn da man slo leir er heller ikke den morsomste måten å starte dagen på.

Landkart, sjøkart og tidevannstabeller bruker havnivået som referanse. Havnivået varierer jo hele tida med flo, fjære og værforhold. Jeg har lenge lurt på hvordan man bestemmer referansenivåene. Nå- på en regntung feriedag- har jeg tatt meg bryet å finne ut {6}

LAT (laveste astronomiske tidevann) som sjøkartnull

De fleste brukere av landkart vil ikke bli våt på beina (eller husfundamentene). De fleste brukere av sjøkart vil ha nok vann under kjølen for å holde seg flytende. Sjøkartnullen brukes som referanse for vanndybde. Den må en skipsfører kunne stole på. Derfor legges sjøkortnullen så lav at vannstanden sjeldent faller under dette nivået.

Fra 2000 har det det Laveste astronomiske tidevann (LAT) {2} blitt brukt som sjøkartnull i kystområder nord for Utsira i Rogaland {7}. Dette er det laveste lavvannet som kan beregnes for en 19 års periode {3}.

Vannstanden påvirkes av værforholdene. Den blir lavere ved fralandsvind og høytrykk {8}. I Nord-Norge og på Vestlandskysten har vannstanden ved lavvannet blitt observert opp til 40cm under sjøkortnull. {9}

Nullnivå for landkart (normalnull 1954) og kystkonturene

Nullnivået for landkart (normalnull) ligger et stykke høyere enn sjøkartnull {4}. Normalnullen ble definert i 1954. Den tilsvarer gjennomnsnittsvannstanden (middelvann) etter flere års målinger. Kartverket er i ferd med å erstatte det med et nytt høydesystem, NN2000. Overgangen skal være ferdig i 2017 {10}

Kystlinjen endrer seg selvfølgelig med vannstanden. Kystkonturen på både sjø- og landkart er lagt til etter atter et annet referansenivå, nemlig gjennomsnittsvannstanden ved høyvann (middels høyvann).

Tørrfall

Tørrfall kalles den del av sjøbunnen som strekker seg fra 0,5m under sjøkartnull og opp til kystkonturen. Tørrfallsområdet avgrenses av kystkontur og tørrfallslinjen, som er nivålinjen 0,5m under sjøkartnull. {1}

Lavvann under sjøkartnull er en sjelden hendelse. Mange tørrfall kan selv ved lavvann passeres med kajakk. Men likevel- hvem har lyst til å finne seg igjen i blindgater mens han leter etter en sjermet passasje når det blåser opp? Jeg pleier å se etter tørrfall før jeg setter ut på tur.
Dessverre vises tørrfallene ikke i alle kart:

• Tørrfallene er tegnet inn på vanlige turkart (papirutgave)
• Tørrfallene er selvfølgelig tegnet inn på sjøkart (papir og nettutgave).
• Tørrfallene er IKKE tegnet inn på nettutgaven av Kartverkets landkart. Det kan være en fallgruve hvis man bruker et kartutskrift eller en mobilapp med på forhånd nedlastete kart.
• Tørrfallene var IKKE tegnet inn på min GPS-kart (landkart)
• Det gamle elektroniske Norgeskart tilbyr et kartlag med dypdedata opp på et vanlig topografisk kart (Kartlag - Marin informasjon - detaljerte dypdedata). Da vises også tørrfallene. Jeg har ikke funnet denne muligheten i den nye versjonen av Norgeskart
• Android-appen Norgeskart tilbyr også et Map layer med dypdedate (Sea depth).

Kilder og fotnoter

{1} Det meste som står her har jeg fra boken Den norske los Bind 1 2014 (kan lastes ned som Pdf-fil fra hjemmesiden til Kartverket)

• Referansenivåene i sjøkartene/ tidevann omtåles på side 16.
• Fra side 191 finner man mer om tidevann og vannstand enn man noen gang hadde lyst til å vite, inkludert formler med masse greske bokstaver...

{2} Hva man har brukt før i Norge vet jeg ikke. Et sjøkart jeg kjøpte i 1999 viser på de steder jeg har sjekket dypere vann enn sjøkartet på nettet. Om det skyldes oppmålingen (som er fra 1914 ifølge påtrykket på kartet) eller endringer i sjøkartnullen vet jeg ikke.
{3} Tidevannet svinger med en periode på 18,6 år.
{4} I Harstad ligger normalnullen ca 141cm over sjøkartnullen.
{5} Kilde: Viktige vannstandsnivå (Kartverket 2013)
{6} Etter at jeg hadde hadde skrevet denne artikkelen, fant jeg to artikler fra kartverket med samme innhold: Viktige vannstandsnivå og Hva er et referansenivå?
{7} I Oslofjorden og på Sørlandskysten kan vannstanden i perioder over 1-2 uker ligge 20-30cm lavere enn LAT. I Oslofjorden har man derfor lagt sjøkartnull 30cm, på Sørlandskysten 20cm under LAT. Nord for Utsira i Rogaland er sjøkartnull lik LAT. Kilde: Den norske los bind 1
{8} Hvorfor er ikke tidevannet likt over alt? (Kartverket 2012) skriver:

Synker lufttrykket med 1 hectopascal (hPa), vil vannet som en tommelfingerregel stige med 1 cm, og et kraftig lavtrykk på 960 hPa (50 hPa under normalt lufttrykk) vil føre til at vannet stiger med ca. 50 cm.

{9} Kilde: Sjøkartnull (Wikipedia)
{10} Nytt høydesystem NN2000 (Kartverket, juli 2015)

Historie

Opprettet: 2014-08-13
Edit: 2015-08-02 (Flyttet fra Scriptogr.am til Blogspot)
Edit: 2015-08-06 (lenker oppdatert, små korreksjoner)