Sandsøya

Sandsøya på Norgeskart

Sandsøya er ei øy i Harstad kommune i Troms. Øya ligger øst for Grytøya og sørøst for Bjarkøya, og har et areal på 10,91 km². Høyeste punkt på øya er Veten på 212 moh. Sandsøya hadde i 2001 107 innbyggere. [2]

Det er fergeforbindelse mellom Altevik på Sandsøya og Fenes på Grytøya og Austnes på Bjarkøya. En bro fra Grytøya til Sandsøya er under bygging [4], og skal være ferdig i høst 2017. [5]

Værvarsel, havvarsel, sol og måne

Værvarsel Sandsøya (yr.no)
Kystvarsel Sandsøya (yr.no)
Bølgevarsling Altevik-Austnes med bølgekart
Tidevann Sandsøya
Sol og mane Harstad

Mobildekning

Dekningskart Telia
Dekningskart Telenor

Ting å være oppmerksom på ved padling

• Man må regne med mye bølger og brott på nordsiden av øya når vinden og/ eller bølger kommer inn fra Nord. 
• Ved nordavind kan det være brenninger ved stranden i Hallevika, som kan gjøre det vanskelig å gå i land. 
• Bortsett fra noen sandstrender på nordøstside av øye er det kun rullesteinstrender. Enkelte steder (sørøstside og nordside) er det langt mellom landingsmuligheter. 
• Båtstrafikk ved kryssing av Sandsøysundet
• Det bygges bro over til Sandsøya. Bygningsarbeidene har ikke vært til noen hindring da vi padlet der en helligdag

Landing, overnatting, tur- og stedsbeskrivelser

Vi har padlet rundt Sandsøya en kjølig påskedag med 5-6m/s østavind. Vi startet fra en liten strand rett sør fra fergeleiret ved Fenes. Bilen fikk stå ved veikanten for lasting og lossing av kajakkene og utstyret. Vi parkerte ved fergeleiret (ca 400m fra utsettingsstedet). Vi siktet oss inn mot spissen av Fenes-halvøya, krysset sundet, og padlet sørover til sørspissen av øya (Oterneset). Så padlet vi nordover langs sørøstsiden av øya. Det var motvind og bølger (som økte i størrelsen lengre nord). Sørøstkysten er noe kjedelig. I den sørlige delen er det ingen gode landingsplasser, kun noen steinur. De forste reelle landingsmuligheter på steinstrand er langt nord på sørøstkysten  i Skytvika/ Skjettvika og Kvalvika.
Nordøstsiden av øya er mer variert. De eneste sandstrender på øya er i Storleira, nær bebyggelsen og Hallevika. Hallevika er finest, og det var der vi tok en pause. Jeg regner med at stranden kan være vanskelig tilgjengelig når bølgene og vinden kommer fra nord.
Nordsiden av øya var finest, men uten landingsmuligheter. Det er en forreven klippekyst, som får nok mye juling når vind og bølger kommer inn fra nord. Det er en god del skjærer med brott etc.
Det er noen steinstrender på nordvestside av øya, og en fin steinstrand med et gapahuk på vestsiden av øya.
Vi krysset så over sundet tilbake til Grytøysiden. Vi ble litt forvirret av den delen av broen som allerede står, men fant likevel fergeleiret (en stykke sør for broen) og den lille startstranden igjen.
Hele turen var på ca 18 km. 

Kilder og fotnoter

{1} Den Norske Los, bind 6, side 129
{2} Wikipedia
{3} Folketelling 1875
{4} Bjarkøyforbindelse (Statens Veivesen)
{5} Bjarkøyforbindelse (Wikipedia)

Historie

Opprettet: 17.04.2017

Tahe Greenland/ Rebel Ilaga som nybegynner- kajakk

Jeg begynte med havpadling i 2012. I juni tok jeg grunnkurs, og i september kjøpte jeg min første kajakk- en Tahe Marine Greenland OC. Den er 545cm lang, 50cm bred og har 222l volum. Jeg har ikke angret kjøpet. Så langt har jeg ikke funnet noe bedre nybegynnerkajakk for meg.

Testperson

En kajakk skal passe som en sko. Desverre selges kajakker vanligvis kun en en størrelse. Man må vite hvor mye man ligner anmelderen for å dra nytte av anmeldelsen. Derfor begynner jeg denne teksten med informasjon om meg.
Jeg er 165cm høy, veier 53kg og har skostørrelse 39. For 20 år siden drev je litt med elvepadling og kajakkpolo. Denne gangen kunne jeg rullen. Jeg har brukt euroåre det første året jeg padlet, og grønlandsåre siden.

Kajakkvalget

Kajakken var en bursdagsgave. Familien hadde spleiset på den. Jeg gikk inn i padlebutikken for å kjøpe en plastkajakk med ror. Ut gikk jeg med en skjør glassfiberbåt med senkekjøl. How come?

Tahe Reval Midi og Tahe Greenland demokajakk

Folk som veier 53kg har svært lite kajakkutvalg. I min vektklasse burde en dagsturkajakk ikke har mer enn 270-280l volum, optimalt er 220l[1]. Min lokal kajakkbutikk solgte to "damebåter" (Necky Eliza og Tahe Bayspirit). Volumet til dem er en godt bevart hemmelighet.
Begge føltes for store, og jeg hadde ikke kontroll i vinden. Jeg fikk lånt en Tahe Greenland til utprøving i 4 forblåste dager. Jeg klarte meg og kjøpte den i mangel av et alternativ.
Tahe Greenland fantes med liten (OC) og en litt større (LC)-Cockpit. Kajakken har ingen lårstøtter, og jeg måtte kjøpe OC-varianten (da kunne jeg støtte knærne mot dekket) for å kunne rulle båten. Kajakken skulle være godt synlig kajakk, derfor valgte jeg gul som farge. Jeg visste at kajakken var skjør. Derfor kjøpte jeg den med butikkmontert KeelEazy kjølestripe

Erfaringer

Paddleegenskaper

I vind

Kajakken har et lavt volum og lavt for- og bakdekk. Den påvirkes mye mindre av vind enn alle andre kajakker som jeg så langt har padlet. Ved kraftig motvind kunne jeg plutselig kunne holde følge med mye bedre paddlere. Medvinden dyttet mindre, men det kunne jeg leve med.
Kajakken er temmelig logjerrig. Den snur seg med baugen i vinden, selv om man hadde last bak setet og i bakluka [2]. Da jeg begynte å padle kjente jeg ikke sammenhengen mellom tyngdepunkt og oppførsel i vind. Da var det en fordel at kajakken oppførte seg lik med og uten last.
Uten senkekjøl var det vanskelig (egentlig umulig for meg) å holde kurs ved kraftig sidevind eller medvind. Senkekjølen fungerte svært svært bra under alle forhold jeg padlet i de tre årene jeg brukte kajakken.

10m/s.
Sydvesten var ikke helt praktisk..

Fart

Jeg er en langsom padler. Med Greenland-kajakken hadde jeg en gjennomsnittsfart på 5km/t. Jeg klarte å henge på i grupper som padlet raskere. Mens de andre skravlet avslappet med hverandre måtte jeg konsentrere meg på framdrift. Dette skyldes nok dårlig padleteknikk og er ikke kajakken sin feil.

Rulling

Tahe Greenland er en fantastisk rullekajakk.
For 20 år siden kunne jeg rulle. Jeg klarte det igjen etter noen forsøk på havet. Håndrullen fikk jeg til ved første bassentrening. Samboeren min har lært eskimorullen i min Greenlander. Han hadde aldri klart å rulle elvekajakker. De fleste Greenland-eiere jeg kjenner har kjøpt kajakken som "rullebåt"

Stabilitet

Ståpadling

Greenlanderen er kun 50cm bred og lav. Man sitter temmelig nær vannet. I starten føltes kajakken forferdelig ustabil. Likevel har jeg ikke veltet ufrivillig en eneste gang i de tre årene jeg brukte kajakken. Det er mulig å padle kajakken stående. Lave kvinner har en lavere tyngdepunkt, og dermed bedre balanse enn høye menn me brede skuldre. Kajakken er ikke for ustabil for en nybegynner med lav vekt og en minimum av bevegelsestalent
Min ny kajakk er en NDK Pilgrim Expedition. Også denne er bare 50 bred, men kjennes betydelig mer stabil enn Greenlanderen.

Manøvrering

Kajakker med kortere vannlinje er lettere å svinge. Greenlanderen svinger så lett at jeg aldri skjønte hvorfor jeg skulle lære alle disse rare styrkegreier som kanting, baugetak, styretak etc. på teknikkurs. Jeg klarte meg fint foruten.
Apropos kanting: Greelanderen kan kantes temmelig langt. Selv om cockpitkanten er under vann velter den ikke. Man må også kante mye hvis man skal bruke kanting for å snu- litt kanting har ingen effekt. Dessverre kjenner man ikke punktet hvor kajakken begynner å velte- og plutselig trenger man et støttetak. Det føltes som om det ar bare noen få millimeter mellom effektiv kanting og velt [6]. Derfor har jeg i vind og bølger sjelden brukt kanting for å svinge.

Bølger og surf

Hvis bølgene kommer på skrå forfra, dytter de kajakken ut av kurs. Hvis både vind og bølger kommer 45 grader forfra blir det sikksakkpadling: Bølgen dytter kajakken mot venstre, vinden snur den mot høyre- og så kommer neste bølge.
Da jeg bor er det fantastisk fint å padle, men jeg må kjøre langt for gode surfspots. Av og til prøvde jeg å surfe, og av og til ga bølgene meg en dytt bakfra- men jeg tror at jeg aldri surfet skikkelig med denne kajakken.

Cockpit

Ocean Cockpit (OC)

OC-cockpitten er en stor ulempe:

Sprutetrekk

Det er vanskelig å få sprutetrekk. Jeg kjøpte et Neopron-sprutetrekk fra Tahe. Denne rev øverst og ble byttet etter ett år (på garanti). Erstatningen holdt like lenge. Sprutetrekket fantes kun i en- selvfølgelig for stor- livvidde, og går ikke særlig langt opp i livet. Kajakken tok inn mye vann ved rulling, og det ble hyppige pauser under rulletreningen for å tømme kajakken.
Det er ingen problem i bassenget, men kjedelig når man trener rulle litt lengre ut på havet under realistiske forhold

Inn og ut

For å komme seg inn må man sette seg på bakdekk, plassere føttene i cockpitten og dytte seg inn med hendene. I rolig vann klarte jeg det uten kamerathjelp eller årestøtte etter ett år. I bølger måtte jeg ha hjelp til å komme meg inn og ut av kajakken. Kajakken er for skjør bunnkontakt, og det er umulig å starte eller lande i brott .

Komme seg ut

Kommer man seg ut av kajakken etter et velt? Ja, men....
OC-sprutetrekket er lettere å åpne enn et keyhole-sprutetrekk. Dessverre sitter stroppen litt til høyre (rundt kl 01). Upraktisk for venstrehendte, eller når man har skadet høyre  armen. Man bør øve å komme seg ut etter et velt. Man må aktiv presse seg ut av kajakken og så slå et slags kollbøtte under vann for å få ut beina. En gang sløyfet jeg neseklypa under en redningsøvelse. Jeg klarte ikke å komme meg ut av kajakken med bare en hånd (den andre holdt igjen nesen), jeg måtte bruke begge. Jeg trengte så lang tid at makkeren min ble bekymret og prøvde å snu kajakken. Etter dette øvde jeg å komme ut med bare en hånd. Det er mulig.
Cockpitten er så trangt at man ikke når føttene med hendene. Blir man sittende fast med føttene langt inni kajakken, har man et problem. Jeg har fjernet alt av slynger, bånd og snører fra skoene og har ikke transportert last eller brukt liggeundelag i cockpitten.

Å låne bort

Samboren min (183cm, 75kg) klarte så vidt å komme seg inn i kajakken. Han lærte å rulle med den i bassenget. Han fikk skrubbsår på lårene av å presse seg inn i båten. Det var ikke mulig å bytte kajakken med ham på havet. Låner man bort kajakken bør man forsikre seg at den som låner kan håndtere kajakken.

Dekklast

Dekket begynner en underarmlenge foran magen. Rett foran cockpitten er noen strikker, som kan brukes for å feste kart og GPS. De har man rett foran nesen- egentlig veldig praktisk. Under padlingen slår man hånda på alt som stikker bare litegranne ut. Kartet er flat, men det er ikke GPS-en.

Ergonomi

Stig på og lukk døra....

Sittestilling

Takket være det lave fordekket er kajakken lett å padle i vind. Ergonomisk er det ikke. Man sitter med beina lett utadrotert og knærne presset mot dekket. Man ta ta føttene fra fotstøtten og strekke beina kort ut. Andre sittestillinger har man ikke. Noen ganger (spesielt når fotstøttene var litt langt bak) dovnet beina bort.
Selv nakne føtter i størrelse 39 kan ikke plasseres lodrett i kajakken. Stive sandaler eller padlesko kan ikke brukes. På føttene hadde jeg neoprensokker og et par Crewsaver Slate Sock (Neoprensokker med myk, fleksibel såle) i størrelse 43. Borrelåsbånd hadde jeg fjernet for ikke å bli sittende fast. To par neoprensokker fungerte godt om sommeren. Om vinterne- med tykke sokker inne i tørrdrakten ble det for trangt, og jeg fikk iskalde tær.
Fotstøttene er for små og for lave. Så lenge jeg brukte denne kajakken har jeg aldri klart å bruke beina skikkelig under padlingen.
Setet er uten polster. Det var ingen problem de første to årene. Så fikk jeg smerter i setet og i hoftene under padlingen. Det hjalp litt med en pute laget av en 1cm tykk liggeunderlag
Kajakken er trangt og man har god kontakt med den. Den har ingen lårstøtter, og knærne glir i dekket når man ruller. Jeg tapet et stykke oppvaskunderlag av gummi på innsiden av dekket, og problemet var løst.
Underkroppen sitter godt fast i kajakken. Hvis man vil se bak kan man ikke bare flytte rumpa på setet. Man må snu overkroppen. Dette er en dårlig utgangsposisjon når man velter. I starten føltes det forferdelig ustabil å se bakover. Og selv etter flere år prøvde jeg fortsatt å unngå det.

Padling

Jeg har padlet en Prijon Seayak en gang. Det var ikke morsomt. Det kjentes som om seg satt opp til akslene i kajakken. Åren måte jeg holdet unaturlig høyt for ikke å slå albuen mot skroget, og jeg måtte bevege åren langt ut mot siden fordi kajakken var for bred. Å holde åren slik var slitsomt, og jeg mistet raskt lysten. I det lange løpet fører det antakeligvis til overbelastningsplager.
Denne feilen hadde ikke Greenlanderen. Kajakken er smal og lav, det meste av kroppen stikker ut og kan brukes for padling og kanting. Dekket er lav og ikke i veien ved padling. Dekklast ligger direkt foran magen og selv GPS-en eller en vannflaske er i veien.
Man må kunne skyve fra med beina for å kunne padle effektiv. For dette trenger man sparkebrett eller gode fotstøtter. Det har ikke Greenlanderen. Så lenge jeg padlet den har jeg ikke lært meg å bruke beine under padlingen.

Dekksrigging

Dekksrigging

Slappe holdeliner

Kajakken har ingen håndtak. Den spisse tynne baugen og bakenden ligger like godt i hånda som et kofferthåndtak og båten er godt å bære.
Kajakken har langsgående uelastiske holdeliner. Disse trenger man etter et velt for å holde kajakken og for å forflytte seg mot den andre siden. Linene går ikke helt frem til baugen og hekken, og kajakken har altså ingen håndtak. Jeg har aldri mistet kajakken under en redningsøvelse, men det er ikke umulig [3]. Linene er av uegnet materiale, tørr er de stramme, og våt alt for slappe.
Rett foran og bak cockpitten er det henholdsvis tre strikker. Strikkene foran er godt egnet for et kart. Strikkene er for nær kroppen og når man padler slår man hendene mot litt større gjenstander som vannflaske, GPS og fotoapparat. På bakdekket er gjenstander i veien når man skal inn og ut av båten, og ved rulling [4].
Strikkene og linene bak cockpitten er svært praktiske for åreposeredninger. Grønlandsåren med åreposen på sitter godt fast og fungere som en utrigger. På den andre siden kan det være litt vrient å fjerne konstruksjonen når man er bak i kajakken.
Kuler på strikkene fremst og bakerst gjør det lettere å parkere åra.

Sikkerhet

Redningsøvelser.
Åreposeredning fungerer

Jeg har brukt kajakken ganske mye i tre mår. Jeg har ikke veltet ufrivillig og var aldri i farlige situasjoner med den. Men jeg ville aldri padle alene med denne kajakken.
Sikkerhetsaspekter er:

• Kajakken er stabilt nok for min høyde og kroppsvekt
• Det påvirkes lite av vind. Dette øker sjansen å komme seg i land også når man blir overrasket av kraftig motvind.
• Kajakken er lett å rulle, og rullen er fortsatt den beste redningsteknikken. Men: Den finnes ingen bombproof roll [7]!
• Velter man, så faller man ikke ut av båten, man må bli aktiv for å komme seg ut. Man når ikke føttene med hendene, og henger man fast med føttene, har man et problem.
• Kajakken har ikke noen holdeline som går helt rundt, og ingen håndtak. Det øker risikoen for å miste kajakken etter et velt.
• Kajakken er lav, det gjør det lettere å komme seg inn igjen. Cockpitåpningen er liten, og det gjør det ustabil å komme seg inn igjen
• Kajakken er nokså ustabil med vann i cockpitten. Man må lukke sprutetrekket for å pumpe vannet ut. Cockpitten er unødvendig lang og dermed vansklig å tømme
• Liner og strikk på bakdekk letter åreposeredningen. Det er vansklig å fjerne konstruksjonen når man sitter i kajakken igjen.

Lasteplass

Klubbtur

Greenlanderen har et volum på 222l. Det er opplagt ingen langturkajakk
Jeg har vært på turer med 1-2 overnattinger i varm tørr sommervær. Jeg kunne transportere alt jeg trengte av vann, mat og ustyr. Telt og kokeutstyr tok samboeren.
Lastekapasiteten ville egentlig være stort nok for lengre turer. Problemet er at volumet er ugunstig fordelt. Lasterommene er for småe. Pakksekker foran i cockpitten er utilgjengelige (jeg har for korte armer) og liner til å trekke dem ut kommer ikke på tale. Senkekjølen deler bakre lasterom i to veldig smale rom, som så vidt har plass for en vannflaske. Fulle vannflasker skal man helst ikke transportere langt unna kajakkens tygndepunkt. Når man er uheldig glir gjenstander forbi senkekjølen inni hekkrommet, som er utilgjenglig selv for folk med svært lange armer. Den lave dekken og de små lukene gjør det umulig å få en sovepose i en vanlig pakksekk inn i det fremre lasterommet
Med mye tålmodighet, en god del banning samt selvlaget og spesialkjøpt utstyr fikk jeg likevel alt med

Leketøykvalitet

Etter fallet fra 30cm høyde på plen...

Tahe sin Greenlander er alt annet enn robust. Svakest er forbindelsen mellom skrog og dekk. Jeg fikk fortalt at noen av de første modellene falt fra hverandre på havet.  Kajakken fikk kjølestripen i butikken, og ble behandlet som et rått egg.
Etter ett år mistet jeg kajakken da jeg tømte den. Den falt fra 30cm høyde på en uttørket plen og landet på siden. Resultatet var en brist mellom skrog og dekk. Reparasjonen tok tre dager, kostet 3000Kr og 8 timers kjøring til og fra båtsverkstedet.
Ett år senere presset et skikkelig vindkast båten mot takstativet den var festet i. Kajakken fikk en ny 25cm lang brist mellom skrog og dekk , denne gangen på den andre siden. En venn reparerte skaden, han trengte en hel ettermiddag for det.
Begge skader var på steder som var lett tilgjengelige. Store deler av kajakken er helt utilgjengelig fra innsiden, og dermed svært vanskelig å reparere. Setefestet ser heller ikke tillitvekkende ut. Jeg antar at målgruppen var padlere med flere kajakker, som ville ha en desidert "rullekajakk". Da er det ikke så farlig med dårlig kvalitet.
Ikke alt var dårlig. Kajaksport- lukene er fortsatt tette, og senkekjølen fungerer utmerket. Også gelcoaten utvendig er fortsatt i orden. .

Utseende og cred

Nydelig!

Utseende ga jeg blaffen i da jeg kjøpte kajakken. Først etterpå ble jeg oppmerksom på at den er penere enn alle andre kajakker som jeg vet om.
Kajakken oppfattes av mange som leketøy- og jeg må gi dem rett. Det var mer enn en padlesamling hvor jeg måtte forsvare at jeg skulle bruke denne til reell padling. Man får ikke cred for denne kajakken.

Forbedringsmuligheter

Greenlanderen er en av de få kajakker som passer padlere med lav vekt. Den kunne vær ennå bedre hvis vill bli markedsført som fullverdig kajakk for lette personer, og ikke som leketøy for store gutter.

• Keyhole- cockpit med lårstøtter istedenfor OC-cockpit
• Hvis det må være OC-cockpit ville en flere strikker lengre bort fra cockpitten gjøre det mulig å ha vannflaske, GPS og kamera på dekk uten stadig å komme bort i dem med neven
• Fremre skottet må flyttes langt bak, slik at cockpitten blir kortere og fremre lasterøm lengre.
• Bedre kvalitet
• Håndtak (toggles) for egenredning
• Holdeliner til baug og hekk

Hvor får man kjøpt kajakken?

Designeren var John Wirsen. Frem til 2012 var det estlanske Tahe Marine som produserte kajakken. I 2012 kjøpte Tahe det svenske firmaet Zegul (som har rykte av å lage kajakker i noe bedre kvalitet) og i 2013 ble kajakken solgt som Zegul Greenland. Det ble uenighet mellom Wirsen og Tahe, Wirsen forlot firmaet og tok modellen med seg. Zegul Greenland LC og OC fra 2014 er en annen, noe bredere og høyere kajakk og større (men selvfølgelig uspesifisert) volum.
Wirsen tok kajakken med seg til det polske firmaet Aquarius. Den produseres nå , angivelig i bedre kvalitet, under merke Rebel Kayaks Det tidligere Tahe Greenland heter nå Rebel Ilaga.
Det var i hvert fall det som jeg fikk fortalt av kajakkforandlere. Målene på hjemmesiden (545cm lengde, 50cm bredd) er de samme som Tahe Greenland sine. Jeg har aldri sett en Rebel Ilaga. På fotografiene ser man at holdelinen nå er helt borte,

Konklusjon

Zegul Arrow Play MV og Tahe Greenland

Jeg ville kjøpe kajakken igjen i samme situasjon. Det var den optimale nybegynnerkajakken for meg: Jeg kunne kontrollere den godt i vind og bølger, og den var ikke for ustabil for noen med min kroppshøyde. Den er bare godt å padle. Og da er kajakken fremdeles uten alternativ.
Jeg kune leve med ulempene: Jeg var vant til trange kajakker fra tidligere elvepadling, og det skremte meg ikke. Jeg klarte eskimorullen tidligere og var sikkert på at jeg ville lære den igjen. Kajakken er ikke den beste for årepose- og kameratredning- med dette blir unødvendig når man kan rulle. Likevel ville jeg aldri padle alene med denne kajakken- men jeg har en pålitelig makker.
Kajakken er skjør og må håndteres forsiktig. Jeg har mistet tilliten etter to alvorliges skrogstader ved forholdsvis lette støtt, og erstattet kajakken med en NDK Pilgrim Expedition i 2015.

Fotnoter og kilder

[1] Udo Baier nevner i sin artikkel Volumen und Sitzhalt  en tommelfingerregel for kajakkstørrelse: Over og undergrense av vekten G (samlet vekt av paddler, kajakk, ustyr og bagasje) i kg kan beregnes for et havkajakk med et gitt volum (V) i liter

• Vektover-/ -undergrense: G = omtrent 30% - 60% av V
• Optimal vekt: G = omtrent 35% - 50% av V

Denne tommelfingerregelen passer godt for meg: I Greenlanderen var G er rundt 37% av V, og kajakken var lett å padle. I min Pilgrim Expedition (280l) er G drøyt 30% av V- og kajakken er mye vanskeligere å kontrollere i vind enn Greenlanderen

[2] Jo lengre frem tyngdepunktet ligger, jo letter snur kajakken seg med baugen i vinden. Denne oppførselen kalles logjerrig (eller weathercocking). Tung last bak reduserer denne tendensen, tung last fram øker den. Når man flytter kajakksetet flytter man tyngdepunktet. Bruker man senkekjøl flyttes dreiepunktet bakover, og kajakken snur seg med hekken mot vinden (legjerrig eller avfeldig). Kajakker bør være litt logjerrig i utgangspunktet. Senkekjølen brukes for å holde kajakken på kurs ved sidevind eller medvind. Er padleren for lett blir kajakken gjerne legjerrig. Man kan forsøke å flytte setet forover. Mange gode kvinnelige padlere jeg kjenner bruker ballast i fremre lasterom.

[3] Å miste kajakken etter et velt er en av det verste ting som kan skje. Tomme kajakker driver mye raskere i vinden enn svømmeren. Den er ut av rekkevidde innen få sekunder. Er man alene, har man et skikkelig problem. Er det to, må den andre bestemme seg for enten å hente kajakken eller å transportere den som ligger i vann. Bestemmer han seg for å gå etter kajakken, må han så finne svømmeren igjen. Det kan være vanskelig ved dårlig sikte og i høye brytende bølger. Kun med to erfarne kamerater er denne situasjonen kontrollerbar.

[4] Det er lettere å rulle når man kan legge seg langt ned på bakdekket. Et høyt bakdekk eller dekklast gjør det vanskeligere. Kan man rullen godt, kommer man seg også opp uten å legge seg bak.

[5] Det var Sea Kayakers Magazine (dessverre innstilt) som målte det

[6] Ut fra stabilitetskurven som Sea Kayakers Magazine publiserte, antar jeg at det er bedre med mer last eller en tyngre paddler

[7] Det finnes ingen bombproof roll. Freya Hoffmeister, som vant den grønlandske rullekonkurransen, har har veltet og måtte ut av kajakken da hun padlet rundt Sør-Amerika

Bytte av senkekjølwire (NDK Pilgrim Expedition)

En tung gjenstand kom flyvende gjennom luften og traff hekken til min kajakk. Hvordan det skjedde er en historie for seg selv.

Senkekjølen hadde fungert utmerket før. Etter hendelsen fikk jeg ikke lengre ut senkekjølen. Jeg tok senkekjølen og wiren ut for å undersøke. Wiren viste seg å være o.k., men jeg skiftet den likevel.

Å skifte senkekjølwiren er ikke vanskelig, men det er noe fallgruver. LES HELE ARTIKKELEN før du går i gang! Fallgruver har jeg markert i brunt. 

Hvordan er senkelkjølen bygd opp ?

Dette avsnittet er bonusmateriale for folk som helst vil vite hvordan noe fungerer, før de rører det. Det inneholder ikke noen livsviktig informasjon. 

Jeg hadde ikke noen peiling om hvordan en senkekjøl fungerer. Dermed var jeg også redd å ødelegge noe, eller å skru ting fra hverandre som jeg ikke fikk skrudd sammen igjen.  Etter at jeg måtte gjøre det likevel, skjønner jeg nå tegningen.

Senkekjølen til min Pilgrim Expedition er nokså enkelt konstruert. Den består av 4 elementer:

1. Skegregulering ved siden av cockpiten. Den består av en hylse på innsiden av kajakken, og et tynt metallrør med en hendel på utside. Senkekjølwiren er tredd inn i røret. Den er festet med en skrue som går gjennom hendelen.

2. Skegwire. Den ene enden er skrudd fast i skegreguleringen, den andre i senkekjølbladet. Wiren ligger i en pastikkslange. Slangen går gjennom kajakken til skegboxen. Slangen er skrudd fast i den. Wiren går ut av skroget, og inn i skegboksen

3. Skegboksen er den sprekken på underside av kajakken. Den inneholder et lite hull hvor senkekjølwiren kommer ut, og en aksling, hvor senkekjølbladet henges inn.

4. Et trekantet senkekjølblad.  Den har en innskjæring i det et hjørne hvor den henges inn i akslen. Så er det to borrehull i det andre hjørnet. Wiren tres inn i det ene hullet, og skruen som fester wiren sitter i det andre hullet. 

Wiren er altså festet i hendelen. Når hendelen trekkes bakover, så presses wiren mot hekken av kajakken. Wiren kommer ut av hullet i senkekjølboksen og presser ned senkekjølen. Når hendelen og dermed wiren trekkes fremover igjen, trekkes senkekjølen opp. 

Verktøy

Av verktøy og tilbehør trengte jeg for min Pilgrim Expedition (kjøpt i 2015): 

• En 2mm umbraconøkkel for skruen ved hendelen. 
• En 7mm/ M4 pipenøkkel for skruen i senkekjølen. 
• En reservewire (3mm tykk, 213cm lang)
• Dry Lube som smøremiddel
• Eventuell: Wiretang

Wire, umbraconøkkel og pipenøkkel tar ikke særlig mye plass, og kan godt taes med som reservedeler på lange turer. Jeg regner egentlig med at både wirelengden og skruestørrelser er de samme ved alle Pilgrim-Expedition modeller- men helt sikkert kan man ikke være. Hvis det er mye som avhenger av det bør man helst måle selv.

Jeg hadde snudd kajakken opp ned og plassert den på to sagbukker under arbeidet.

Trinn 1: Ta ut senkekjølen og den gamle wiren

Dette er lett

• Løs skruen i hendelen med 2mm- umbraconøkkelen. Den sitter fortsatt fast i hendelen når wiren er løs. Ikke fjern skruen helt. Du finner den aldri igjen- og det er ikke lett å få erstatning. 
• Trekk senkekjølbladet helt ut. Når wiren er løs kan senkekjølen lett vries med 180 grader, slik at underkanten viser oppover. Hvis det ikke går er skruen ved hendelen ikke løst nok. 
• Når senkekjølbladet står opp ned, kan den lett tas ut av akslingen. Trekk wiren helt ut av båten. 
• Skru løse wiren fra senkekjølbladet. Mål lengden av wiren før du kaster den!

Trinn 2: Skaffe og forberede ny senkekjølwire

Det er her her hvor risikoen for dyre feil er størst. Wiren må ha eksakt riktig lengde. Det er nesten umulig å forkorte en for lang wire etter at man har tredd den inn. Man kommer ikke til med vanlig verktøy (ved en Pilgrim Expedition). Endene til wiren må under ingen omstendigheter flises opp, ellers får man ikke tredd wiren inn.

• Mål lengden til den gamle wiren. Min Pilgrim Expedition hadde en 213cm lang og 3mm tykk wire. 
• Skaff ny wire etter mål. Jeg bestilte min wire per epost hos Alfafritid. I nettbutikken til Alfafritid finnes den ikke. Wiren kostet 150Kr/m, og jeg fikk den ganske kjapt med brevpost. Den kom uten noen spesifikasjoner. Wiren er stivere enn originalwiren og senkekjølen fungerer bedre med den nye wiren. Jeg regner med at den tåler saltvann. Biltema selger 10m 3mm rustfritt wire for 100 kroner. Om den også kan brukes vet jeg ikke. 
• Wiren består av veldig mange tynne ståltråder. Den må klippes med en spesialtang (vaiertang eller trådklipper), ellers fliser endene opp. Jeg fikk wiren fint og rent klippet etter mål og trengte ikke noen wiretang.
  
• For å unngå at wiren fliset seg opp når den ble tredd inn, har jeg forseglet endene med en dråpe superlim. Så har jeg filt endene rundt, for å gjør det lettere å tre wiren inn. 

Hvis wiren har en knekk kan man snu den, og feste enden med knekken i skegregulereringen. Dette hadde ikke vært mulig hos meg. Enden som satt i senkekjølbladet var såpass oppfliset at jeg ikke hadde fått tredd det inn igjen.

Trinn 3: Fest wiren i senkekjølen og smør den

Det er lett. Bare tre wiren inni hullet på senkekjølbladet og fest skruen. Hvis du skrur for fast sprekker senkekjølbladet.

Jeg har smurt wiren god med Dry Lube. Sand og annen skit han bli hengende i smørefett eller olje, men ikke i Dry Lube fikk jeg fortalt. Andre bruker møbelpolitur til smøring. 

Trinn 4: Tre wiren inn i kajakken

Det er i utgangspunket ikke så vanskelig. Man stikker trådenden inn i åpningen i senkekjølboksen, og skyver forsiktig. På min kajakk var det to vanskelig steder: Den ene var en liten stykke etter åpningen, og den andre var øverst i senkekjølreguleringen. Wiren må lures litt inn. Når det ikke går videre hjelper det å trekke den litt ut igjen og prøve på nytt. Når wiren er så langt inn at senkekjølen ligger i senkelkjølboksen igjen kan wiren skrues fast ved hendelen. 

Og nå kan man prøve om senkekjølen fungerer igjen. 

Trinn 5 Troubleshooting

Det gjorde det ikke hos meg. Senkekjølen gikk nesten like treg som før "reparasjonen". Det var to ting til som måtte fikses

1. Slangen hadde løsnet fra senkekjølreguleringen.

Hver gang jeg prøde å skyve ut senkekjølken bulte slangen og wiren seg ut i cockpiten, og skeget ble hvor den var. Jeg famlet en stund med både slangen og mutteren som var løs, og som hverken lot seg skru fast eller fjerne helt. Det ble sent og jeg ga opp. Neste dag satt både mutteren og slangen på mysteriøs vis fast igjen. Senkekjølen fungerte nå, men gikk svært treg.

2. Motstand nær skegboksen. Det som gjorde at senkekjølen ikke fungerte i utgangspunktet, var ikke rettet opp. Det var ett eller annet som ga mye friksjon, antakeligvis i overgangen mellom slangen og skegboksen. Jeg løsnet wiren igjen i hendelen, dro den nesten ut og smurte den den gang til. Så beveget jeg den en stund opp og ned, inntil det begynte å gå lettere. Så skjøv jeg den inn igjen og skrudde den fast.

Nå fungerer senkekjølen igjen og bedre enn før. Det er fortsatt uavklart hvordan den ble skadet av smellet. Hvis jeg finner det ut, så skal jeg rapportere her.

Mer om senkekjøler

Før jeg rørte kajakken min, studerte jeg videoen Replacing a Skeg Cable nokså grundig. Mike Buckley vedlikeholder en internett side (Repairing a Skeg) med wirelengder og detaljinformasjon om senkekjølreparasjoner ved forskjellige kajakkmerker - men dessverre ikke NDK.  Padlemia forteller om hvordan hun skiftet senkekjølen i innlegget Ny skeg på plass – Avocet er friskmeldt! Det vanskeligste var nok å få tak i en wiretang.

Historie

Opprettet: 2016-07-24

Ti grunner for å lære eskimorulle

Frank and Frances Carpenter collection (Library of Congress)

Jeg kjenner svært gode og erfarne padlere som ikke kan rulle og som ikke føler behov for å lære det. Det er altså ikke nødvendig å kunne rulle for å padle. Hvorfor i all verden skal man da lære det? Her er 10 gode grunner.

Hvor langt kan man se på havet?

Vi har planer om en tur fra Krøttøya til Steinavær. Det er 11,25km fra Krøttøya til Styrmannsholmen i Steinavær. Kan vi se Styrmannsholmen når vi forlater Krottøya? Eller ligger øya under horisonten?

De enkleste er å spørre noen som har vært der. Det har vi gjort- og svaret var: Ja, vi vil se Styrmannsholmen hvis det er godt vær.

Men det eksisterer vel også komplisertere metoder for å finne det ut? Klart det!

Steinavær

Steinavær på Norgeskart

Steinavær er ei øygruppe i Harstad kommune i Troms. Øygruppa ligger i Andfjorden, mellom Senja og Andøya, og nord for de større øyene Bjarkøya, Grytøya og Sandsøya. Den største øya i øygruppa er Styrmannsholmen. Steinavær hadde fast bosetting til 1912, og ble helt avfolket i 1914 {2}. I 1875 bodde fire familier med i alt 27 personer på øya {3}. Dette fotografiet fra ca 1900 viser Styrmannsholmen.

Boken "Havet og havnene - om utvær og værfolk" av Leo Oterhals inneholder en kapittel om historien til Steinavær.

Værvarsel, havvarsel, sol og måne

Værvarsel Steinavær yr.no
Værvarsel Bjarkøya pent.no
Havvarsel og Exakt varselssted for havvarsel
Bølgevarsling Andenes-Gryllefjord med bølgekart
Tidevann Meløyvær
Sol og mane Harstad

Mobildekning

Dekningskart NetCom
Dekningskart Telenor
Det skal være dårlig mobildekning og ingen mobilnett på Steinavær ifølge lokalkjente. Vi har ikke prøvd telefonen.

Landing, overnatting, tur- og stedsbeskrivelser

Styrmannsholmen deles nesten i to av en lang, L-formet bukt med åpning mot nordvest. Innerst- helt sør- er er det en akseptabel tang/ småsteinlanding. Det ligger noe skarp jernskrot midt i strandsonen som kan være vanskelig å se ved høyvann. Det er best å holde seg til den østlige (venstre) side av stranda, hvor det er også er mest naturlig å lande. 

Styrmannsholmen (Bent Svinnung, udatert)

Kvaløya (Bent Svinnung, udatert
Sand, sel og solformørkelse (turbeskrivelse fra Bent Svinnung, udatert, sannsynligvis 2003)

Vann

På Styrmannsholmen kan det tas vann fra Statens brønn ifølge {1}. Da vi var på Styrmannsholmen i august 2015 letet vi etter brønnen. Vi fant noen vannpytter, men vannet var forurenset og kunne ikke drikkes. Heldigvis hadde vi nok vann med oss.

Verneområder

Steinavær er vernet som landskapsvernområde. Mellom 1. mai og 15. juli er det forbudt å gå i land på alle holmer og skjær i fredningsområdet, unntatt Styrmannsholmen, der ferdsel er tillatt hele året. {2}

Kilder og fotnoter

{1} Den Norske Los, bind 6, side 129
{2} Wikipedia
{3} Folketelling 1875

Historie

Opprettet: 2015-08-02
Edit: Sjekket lenkene
Edit: 2017-07-10 lenke til boken "Havet og havnene - om utvær og værfolk" av Leo Oterhals

Lyngøyan

Lyngøyan på Norgeskart

Værvarsel, havvarsel, sol og måne

Værvarsel yr.no
Værvarsel Grøtavær (pent.no)
Havvarsel Lyngøyan og Eksakt varselssted for havvarsel
Tidevann Grøtavær
Sol og mane Harstad

Mobildekning

Dekningskart NetCom
Dekningskart Telenor

Ting å ta hensyn til ved padling

Vind og bølger

I S‑ og W‑lig vind er Kvernsundet utsatt for fallvind fra de høye fjellene på Grytøya {1}

Tur- og stedsbeskrivelser

Gårdsøya (Bent Svinnung, udatert)
Sandøya (Bent Svinnung, udatert)
Grytøya - Lyngøya - Bjarkøya - Helløya - Meløyvær og Nautøya: 3 dagers padling i skjærgarden nord for Harstad (Toppturmania august 2012

Kilder og fotnoter

{1} Den Norske Los Bind 6, side 127

Historie

Opprettet: 2015-08-02
Edit: 2016-07-24 (oppdatert lenker)